Ski Region Simulator 2012

Jeg har for vane å dyppe ned i et nærmest utømmelig lager av tvilsomme tyske simulatorer og på en eller annen måte klare å klemme dem inn i blogpostene mine.

Vel. Nå har den gale, gale islendingen birgirpall tatt seg et par timers pause fra å være den ekleste Battlefield 3 spilleren verden har sett, og heller klippet sammen en video av høydepunktene du kan oppleve i dette spillet.

Jeg vil på det sterkeste anbefale folk å se denne på YouTube. For dem som vet å sette pris på å se en mann kaste bort et solid talent i Battlefield 3 på å ha det hysterisk morsomt med å bruke C4 og kjøretøy på måter de aldri var planlagt brukt på, så anbefaler jeg også de andre videoene han har liggende ute.

Av en eller annen grunn får bloggen min en mengde treff fra folk som søker etter disse tvilsomme tyske simulatorene. Det er et marked for minst 17 mennesker der ute, hvis du kommer på en helt dagligdags aktivitet som fortjener sitt eget simulatorspill.

En av mange grunner til at jeg ikke leser Dagbla’

Så… I dag var dagen da det ble avgjort. Manchester City har vunnet Premier League, en hårsbredd foran Manchester United.

Jeg er en stor tilhenger av at Premier League først avgjøres i siste serierunde. Jeg liker dramatikken, og det at verden står stille akkurat denne søndagen mens alle kamper spilles parallelt.

Men nå når det da er klart hvem som har vunnet ligaen og hvem som må nøye seg med å ha fullført sesongen uten noe som helst, kan man se en klasseforskjell på norske aviser.

Aftenposten kjører en fin-fin kombo av å presentere Manchester City som vinnere, og Wayne Rooney som “skuffelsens ansikt”. For all del, Rooney er ikke en vakker man å se på, men jeg synes man kan spare kommentaren “skuffelsens ansikt” fram til Fotball EM når han er direkte medvirkende til at England ryker ut lenge etter at folk flest hadde regna med at de skulle ta turen, og langt tidligere i turneringa enn det engelske folk er villig til å godta. For selv med et middelmådig landslag er kun det å vinne EM godt nok.

VG vier gromplassen på toppen av forsida til… en sak om heliumballonger? Jah, nettopp.

Men så smeller de til med å framheve City som vinnere, men en kommentar fra Grandmaster Arne Scheie.

Og så var det da Dagbla’.
Jeg har alltid ment at sportsredaksjonen til Dagbla’ er en gjeng med United-elskende eklinger, og de gjør egentlig ingenting for å motbevise det. La oss leke “Finn saken om Manchester City.

Her er forsida, zooma så langt ut som det går. Den første artikkelen om avslutninga på verdens mest prestisjefylte liga finner du under overskrifter om norsk tippeliga og brann i russetelt, og den handler utelukkende om at det er fryktelig, fryktelig trist å være United i dag.

Etter to-tre saken om tippeligaen, en Rihanna-sak og en helse og livsstil sak om å fremstå som intelligent, så kan du så vidt ane Roberto Mancini og noen blå drakter.

Så… Med mindre du er edsvoren United-fan og vil ha en sportsredaksjon som sitter klare til å levere deg nyheter om ditt lag, så har du i grunn lite å hente hos Dagbla’.
Redaksjonell integritet ligger vel på et temmelig ordinært nivå for den blekka må vite.

Noen av de mandigste mennene som noen sinne tjenestegjorde i moderne tid

Denne uka gikk den største norske krigshelten gjennom tidene bort. Gunnar “Kjakan” Sønsteby døde i en alder av 94 år. Det var omtrent 70 år etter at han utretta en god del mer enn ganske mange nordmenn vil klare å utrette i løpet av et liv. Jeg har ikke tenkt å gjøre dette til en gjenfortelling av det han har utrettet. I stedet vil jeg oppfordre folk til å lese for eksempel “Rapport fra Nummer 24″, som er en velskrevet og solid bok som tar for seg hva “Kjakan” gjorde i perioden 1940-1945.

Det er uten tvil at Kjakan er vår største krigshelt. Han er i selskap med mange som gjorde en stor innsats under andre verdenskrig. Noen av dem har fått all den oppmerksomhet og den heder de fortjener, mens andre blir glemt, noen ble stemplet som potensielle spioner og overvåket, og noen ble svartmalt fra høyt hold i et forsøk på å redde eget ansikt.
Selv i 2012 er ikke norsk krigshistorie ferdigskrevet.

Men når det kommer til selve begrepet “krigshelt”, så har vi kommet til en tid der det blir slengt rundt litt for lemfeldig etter min smak.Har du vært i Afghanistan og blitt skutt litt på, så er du automatisk en krigshelt. Vi har begynt å dele ut medaljer for deltakelse, litt på samme måte som det amerikanske forsvaret kan fylle opp en solid sildesalat på brystet til en hver soldat som i det hele tatt setter sine bein på utenlandsk jord med medaljer som stort sett har like stor betydning som alle pokalene fra barneskirenn og fotballturneringer for miniputtlag, stort sett slengt avgårde for deltagelse og oppmøte.

“Deltatt”, “Godt oppmøte”, “Svømmeknappen”, “Store havhesten”, “Snilleste gutt på sovesal 3″, “Har en gang sett snø i løpet av karrieren” og så videre.

Vi slenger rundt oss med hedersbetegnelser i øst og vest, og om noen en dag faktisk gjør noe storslagent, kommer vi til å være nødt til å finne på noen nye ord for å beskrive hva de er og hvor storslagent det de har utrettet er. Og i en del tilfeller er det basert utelukkende på deltakelse og oppmøte.

Vi har vel å merke en og annen genuin helt her og der i forsvaret den dag i dag. Vi får bare sjeldent høre noe som helst om det, fordi vi er da tross alt ikke i krig. Ikke fredsnasjonen Norge! Vi er bare ute og… øh… driver med litt militær opptørking etter at USA har hatt et lite uhell og invadert et eller annet land i Midtøsten igjen.

Oversikten til høyre er en plansje med forskjellige ribbons man kan få lov til å pynte uniformen med i den amerikanske marinen i dag. En solid stabel av dem deles ut i hytt og pine rett og slett fordi man har vært i et område i forbindelse med en militær operasjon. Eller hatt landlov på ei bestemt side av en eller annen lengde- eller breddegrad.

It’s all about the bling-bling, bitches!

De fleste offiserer som gjør jobben sin i Irak uten å ende opp med å bli stilt for krigsrett for grov uforstand i tjeneste, får en Bronze Star Medal når de kommer tilbake. Litt snoking på internett forteller om soldater som har fått en Bronze Star Medal for regnskapsføring og saksbehandling.

Bronze Star Medal var forøvrig utmerkelsen de delte ut for heltemot til soldater som lå og tok i mot hele den tyske motinvasjonen ved under “Battle of the Bulge” under andre verdenskrig.  Du måtte vel å merke ha gjort noe ekstra for å få den, ikke bare hatt oppmøte. Skulle en amerikansk soldat ende opp i en lignende situasjon etter utmerkelsesinflasjonen i dag, ville ha nok sett ut som diktatoren i en eller annen bananrepublikk etter at forsvaret var ferdig med å henge på ham medaljer.

Vel. Som et motstykke til denne trenden, har jeg lyst til å trekke fram noen av de mandigste mennene som noen sinne trakk på seg et par uniformsbukser og gikk på jobb. Menn som…

Storslagne satsninger, og ikke fult så storslagne satsninger som fortsatt har noe for seg

Det har gått en stund siden forrige oppdatering. Mye av det skyldes at det ikke har skjedd stort på spillfronten, og det har egentlig også vært lite utdanningsnytt som virkelig har frustrert meg, og jeg har ikke hatt noe behov for å snakke om hvor nepete mennesker på internett er.

Ikke skjedd noe på spillfronten du liksom? Hva med den perlen her!?

Vel. Det har vel egentlig skjedd en stort ting på spillfronten på denne sida av jul.
Mass Effect 3 kom ut.
Til blandede reaksjoner.

Allerede før spillet kom ut i det hele tatt var det et enormt hylekor som gråt høylydt om at man måtte boikotte EA fordi de er onde og slemme, og krever at du skal benytte deg av Origin for å i det hele tatt få spilt spillene deres. Folk mener av en eller annen grunn at det er noe galt med selskaper som forlanger at de skal få lov til å overvåke datamaskinen din litt for at du skal få lov til å spille et spill du har kjøpt på en sånn dærre flat, blank, gammeldags disk.
Eller… Rettere sagt. Det er grusomt og fælt når du må la et selskap få lov til å overvåke maskinen din for at du skal få lov til å spille spillene du har kjøpt så lenge det selskapet ikke er Valve gjennom tjenesten Steam, som i grunn gjør akkurat det samme som Origin, bortsett fra at Steam har gjort det over en lengre periode.
Bare gi opp forsøket på å skjønne hvorfor en form for klam overvåking som penetrerer dypt inn i pc’n din for å følge med på hva du gjør er en dårlig ting, mens en helt identisk plattform fra et annet selskap er en bra ting. Det er ingen logikk i det hele.

Men uansett,tilbake til hovedpoenget…

Ingeniørmangel

Du må ha minst en tvilsom tyskprodusert simulator, eller et dårlig tycoon-spill knytta til yrket ditt for å ikke bli betrakta som like spennende som ei regnskapsavdeling.

Jeg har tidligere skrevet om utdanning her i landet, og blant annet konkludert med at “sivilingeniørutdanningen framstår som teoritung, døll og full av merkelige mennesker”, at det ikke hadde gjort noe om en del studenter på samfunnsvitenskap hadde hatt en litt annen innstilling til læreryrket enn det de har, og at mennesker her i landet vil bli siviløkonomer uten at jeg helst skjønner hvorfor.

Denne uka kom det nok en gang et solid hjertesukk om at vi lar folk studere noe de er interessert i, i stedet for å bare tilby de studieplassene som næringslivet trenger akkurat nå (i motsetning til om tre til fem år, når studentene har absorbert litt sånn dærre utdanning.) Det viser seg at vi mangler ingeiører her i landet. Vi har faktisk så få ingeniører her i landet at vi må opprette arbeidsplasser i utlandet og ansette folk der, for å få… øh… ferdigingeniørt det industrien mangler. (Dette har garantert ingenting å gjøre med rettigheter som arbeidstaker her i landet eller noe slikt, og fordelen med å heller oppbevare dem andre steder.)

…men i verste fall kan vi bli lærere hvis alt skjærer seg

Aftenposten forteller i dag at det er for mange studietilbud her i landet, og at det gir dårligere kvalitet på studiene.

Polardego fo’ life, foo!

Som et ledd i forsøket på å være en seriøs avis med integritet, etikk og presseskikk og sånt sier Aftenposten selvfølgelig ikke sånne ting selv, men får heller en UiO student som er i permisjon fra studiet sitt for å lede landets Studentorganisasjon til å målbære dette. Kantardjiev mener at det er feil at penger går til andre læresteder enn UiO. (Dette er bare en antagelse basert på tidligere erfaringer med mennesker tilknyttet Universitetet i Oslo, og ikke nødvendigvis representativt for Kantardjievs eventuelle motiver…) Jeg har en mistanke om at de fleste medlemslagene i NSO som ikke heter Universitetet i Oslo eller sivilingeniørfabrikken NTNU ikke nødvendigvis er like enige.

I et ufint tospann finner vi også blårussforvalter Kompetansedirektør Are Turmo i NHO. Turmo mener at et problem er at det at det at lærestedene oppretter studietilbud i hytt og pine ikke alltid stemmer med næringslivets behov. Samtidig melder NHO på Sørlandet at rekrutteringsselskapene sliter med at “de får inn UiA -studenter med en rar blanding av fagkombinasjoner som gjør at de ikke er kvalifisert for annet enn å sitte bak et sentralbord”

Et par ting som irriterer meg på Facebook

Det er en del ting som irriterer meg med Facebook. Det er ting som er langt mer irriterende enn folk som slenger inn hashtags siden de ikke kan skille mellom Twitter og Facebook, antallet oppdateringer om at julemat gjør folk mett(!!!) eller bilder fra artige.no som jeg så andre steder på internett for en måneds tid siden.

Facebook har gjort det mulig for mennesker å spre informasjon rundt seg fortere enn noen gang tidligere, og aldri før har jeg vært så sikker på at verden består av 90% idioter, og at resten av oss lever i mer eller mindre permanent smittefare. Vi slenger rundt oss med personlig informasjon uten å i det hele tatt tenke på sikkerhet, vi åpner kjeften og slenger rundt oss med “informasjon” som får folk fra å gå fra å mistenke oss for å være idioter, til å være 100% sikre på at vi er det, og vi sprer videre morsomheter vi kommer over som om det skulle vært klamydia på et Folkehøyskoleinternat.